Opphavet

Ytterst på en forblåst odde, én mil nord for Haugesund, ligger Ryvarden Kulturfyr. Odden peker ut i Sletta og det store havet, mot Island. Det var herfra Ravnafloke, eller Floke Vilgerdsson, i år 868 seilte ut som førstemann for å bosette seg på en navnløs øy, som han ga navnet Island.
Med «Flokene» på berget vil kursdeltakere, gående, syklende, padlende, kjærester og ellers de som ønsker det, kunne ta seg et øyeblikks opphold og se solen gå ned i havet i vest en stormfull høstkveld eller en vindløs sommeraften. Alle bilder: Opus Arkitekter.
Opus Arkitekter Floke hyttene
Løsningen blir Flokene

1150 år senere får Opus Arkitekter AS utfordringen fra Haugesund Turistforening og ordfører i Sveio, Jorunn Skålden: En håndfull selvbetjente småhytter skal opp i det barske kystlandskapet ved Ryvarden, tilpasset terreng, vær og vind – uten å lage varige terrenginngrep.


Landskapet er veldig og vakkert, men sårbart for inngrep. Bergformasjonen har en rekke sprekker som vider seg ut mot havet, så ved å gi «Flokene» trekantet plan og profil, kan hyttene kiles inn i terrenget.

Fasaden mot tilkomsten og fyret minimaliseres og blir et element mer enn en hytte. Og mot havet åpner oppholdsrommet seg opp mot et panoramavindu. Dette kan settes inn i en bred ramme, som også kan benyttes som sittebenk og soveplass. Å skråstille vinduet minimerer speiling av himmelen ut mot havet og innvendige reflekser unngås. Haugesund Turistforening vil fra år 2020 kunne tilby rundt 40 sengeplasser ved Ryvarden Kulturfyr. På kun 18 m2 får hver av hyttene rom nok til 4-6 soveplasser, kjøkken, stue og bad.

 
Image
Hyttene er sydd inn i landskapet og fra innsiden har du en spektakulær panormautsikt
Opus Arkitekter Floke hyttene
Arkitektens visjon

Flokehyttene er trekantet både i plan og profil. Formen ga seg etter en syntese av landskapshensyn, ønsket om gode rom, samt krav til stabilitet i et ytterst barskt klima.

OMGIVELSER
Det var et uttrykt ønske fra oppdragsgiverne at hyttene ikke skulle sette varige spor i landskapet. Dette innebar at det verken kunne sprenges, fylles, grøftes eller planeres. Knauslandskapet ikke privatiseres og okkuperes av et hyttefelt. Hyttene måtte derfor ikke være vanlige bygg, men objekt sydd inn i landskapet. Fra tilkomsten ved Ryvarden kulturfyr fremstår Flokehyttene som små, smale utsiktstårn langs et klippenes brystvern mot havet.

UTSIKT
Utsikt fra et rom med tak og vegger er styrt av vindu og veggers form. Små, smale rom vil ofte styre utsikten og fokusere på et sted utenfor rommet en oppholder seg i.  Dette gir en følelse av å være innestengt. Hvis en derimot først passerer gjennom et lite, smalt rom vil det neste rommet som vider seg ut i høyde og bredde oppleves desto større. Et stort vindu her vil trekke landskapet inn og fokuspunktet være fritt. En lignende opplevelse kan en få ved å vandre inn fra en solrik gate i Roma, gjennom våpenhusets mørke og inn i en gullglitrende barokkirke. Flokehyttene har en minimal størrelse, men en virkelig panoramautsikt, -her trekkes landskapet inn i selve rommet, -som om en satt i huleåpningen og så ut.

Trekanten utgjør den sterkeste konstruktive formen vi kjenner, både som fagverksbjelker og romfagverk. Formen er i seg selv stabil, -i motsetning til firkanten som parallellforskyver seg ved belastning. Trekantet i flate og snitt vil Flokehyttene være ytterst stabile mot vindkast i orkans styrke.

FLEKSIBILITET
Det har også vært en intensjon at prinsippet bak hyttene skulle kunne tilpasses ulike oppgaver. Eksempelvis er to av hyttene her koblet sammen og tjener som en universelt tilpasset hytte. Og kobles 10 sammen gis 180 m2 rundt et lite atrium. Trekantformen vil også i andre landskap kunne integreres godt i terreng og vegetasjon.

 Imidlertid er Flokehyttene slik de nå fremstår spesielt tilpasset Haugesund Turistforening og Sveio Kommunes behov for små, selvbetjente og fleksible overnattingsenheter ved Ryvarden Kulturfyr og det mektige kystlandskapet det står i.

Last ned plantegninger
Image
Hyttene skal kunne tilpasses ulike oppgaver og kan kobles sammen.
Image
Image